Etter et par uker hjemme, med minimal kontakt med kjente og kjære, tar jeg meg i å tenke:
"Hva er egentlig nærhet?"
"Hva vil det egentlig si å være nær noen?"
Var det nærhet jeg kjente
når jeg snakket med en god venn
på telefonen denne uken?
Selv om vi ikke kunne treffes som avtalt
og ikke vet når vi ses igjen.
Var det nærhet jeg kjente
når jeg helt overraskende fikk blomster gjennom vinduet av mamma?
Selv om jeg ikke kunne gi henne en klem som takk. Min egen mor.
Ikke en klem engang...
Og var det nærhet når jeg og naboen
hilste på hverandre
med et lite vink og et smil.
Som om vi begge sa:
"Hei nabo. Der var du!
Hvordan er det med dere?"
Selv om avstanden mellom oss var såpass stor at vi ikke kunne snakke.
Ja, det var nærhet.
Annerledes nærhet.
