I disse dager.
Nå når så mye er annerledes.
Kan jeg få krype litt inntil deg?
Kan jeg få gjemme meg inntil halsen din?
Der hvor pusten min stopper opp,
før jeg trekker pusten litt ekstra.
Som et langt sukk.
Der jeg blir minnet om å roe ned
og puste rolig.
Kan jeg sitte i armkroken din?
Eller kanskje du vil sitte i min?
Jeg trenger litt nærhet skjønner du.
Noen å dele alt dette med.
Verden ble med ett litt stor for meg.
Og annerledes.
Selv om vår verden her hjemme
plutselig ble veldig liten.
